En kvinne kan aldri fullt ut forstå hva det vil si å være mann før hun selv kan spankulere nedover gaten med blank skalle og hestehale, skjorten halvveis kneppet opp med en stor stolt ølmage stikkende frem, som om knapper bare er en vag anbefaling og definitivt ikke et påbud. Med et digert gullkjede hengende rundt halsen, grått hår over de halvt synlige sommersvette manne-puppene, med en rullings bak øret og en pakke Tiedemanns Rød tobakk godt synlig i venstre brystlomme, og til tross for hele dette oppsynet, fortsatt føle seg sexy.
Utvalgte menn har nemlig en helt spesiell evne til å eie akkurat denne looken, som et bevisst *fashion statement*. Det er ikke noe skamfullt ved dette, snarere tvert imot faktisk! Disse mennene eier denne looken med en slik naturlig autoritet at de får det til å fremstå som om det skulle være den siste og nyeste trenden hentet rett fra Milano Fashion Week.
Og akkurat her ligger nok den store forskjellen. Hos kvinner generelt har det tradisjonelt vært slik at de må gå gjennom en hel liste med usynlige regler for å føle seg sexy. Kontinuerlig hårpleie for å alltid se perfekt ut, er for kvinnen en heltidsjobb, med timelange besøk hos den faste frisøren for klipp, farge og striper, med stadig retting av krøller og bølger, alt etter hvilken trend som gjelder for den uka. Med bruk av kjerringråd for hår laget av alt fra kokosolje, potetmel og banan, til tomatjuice, yoghurt, eplecidereddik eller majones, risvann og Coca-Cola. Litt som om de forsøker å lage en komplisert smoothie eller en banansplitt med alt for mange smaker.
Og med sminke som et slags kalkulert vitenskapsprosjekt hvor ord som contouring, highlighting og baking, eller drapping, foiling og smudging er en del av et rituale kvinner benytter seg av for å fremheve ansiktet med mørke og lyse nyanser. De lager en slags tryllekunst av høyere kinnbein og en smalere nese, som skulpturenes frem for å oppnå et “naturlig” symmetrisk inntrykk og en illusjon av at sminken kommer innenfra, som en del av hennes naturlige skjønnhet. Øyenbryn som krever forming, napping, farging, og påføring av diverse geleer, med vippeserum for å få vippene til å vokse seg enda lengre. Solarium, selvbruning og bronzer for å til enhver tid holde fargen på huden nøye balansert. Ikke for blek, men heller ikke for overdrevent brun.
Med en kropp som er glatt som et speilegg, hvor naturlig kroppshår er et skjellsord, og hårfjerning med barbering, voksing, threading, og laserbehandlinger en del av en hverdag som får enhver kvinnekropp til å fremstå som en konstant byggeplass. Vi lever i en tid der Shapewear har blitt den moderne kvinnens rustning, et slags plagg som glatter ut overflaten og former kroppen på de riktige stedene. Hvor den perfekte løsningen har blitt kroppsklemmere som spanx og korsett for å få henne til å føle seg komfortabel i ethvert sexy antrekk, som en slags litt jålete fullpakket koffert med remmer, klemmer og glidelås.
Med falske negler som gjerne skal se ut som bitte små kunstverk, og samtidig matche ethvert antrekk som er valgt ut med kirurgisk presisjon, med en perfekt balanse mellom sexy og sofistikert, hvor hud vises ikke for mye og ikke for lite. Stiletthæler som tilsynelatende opprinnelig ble designet for tortur, men som nå gir en illusjonen av lange ben og god holdning. Med leppeskrubb for fyldige lepper, og en diett forvirring bestående av måltider med små mengder mat, og et høyt innhold av skam. Push-up bh’er og polstrede plagg, som løfter og former pupper og lår på alle de riktige stedene.
Kvinnens kveldsaktivitet med “Sex in the city” på Netflix og kontinuerlig ansiktsgymnastikk i sofaen for å holde huden fast og rynkefri, med kremer av petroleum, parafin og høyst skadelige mineraloljer for å blokkere porer, samt sporadisk bruk av botox og fillers som sitt hemmelige våpen, er bare noe av hennes rutiner i dette skjulte vedlikeholdet av kroppen. Duften av hennes parfyme må også være perfekt. Ikke for tung, men subtil og langvarig, som om hun alltid er omringet av en svak aura av blomster, vanilje eller noe eksotisk. Det er som en konstant endeløs sjonglering av ritualer for å holde tritt med de usynlige reglene i en lang rekke med detaljer som blir ansett som en nødvendighet for at kvinnen skal føle seg sexy og flott nok.
Dette handler selvfølgelig om dype, kulturelle forventninger som har bygget seg opp gjennom århundrer, og som fortsatt har klamme fingre rundt den moderne kvinnen, men som til syvende og sist jo bare er en illusjon. De "usynlige reglene" er bare samfunnets merksnodige forsøk på å kontrollere hvordan kvinner skal føle seg om seg selv, samt en veldig fin måte for mange bedrifter å tjene masse penger på.
Man kan si og mene hva man vil om Kosmetikk Gigantene, men de har gjort noe helt genialt. De har skapt et marked der hver eneste kvinne føler at hun må ha en massiv og komplett verktøykasse med produkter bare for å kunne forlate huset! De har klart å overbevise henne om at "naturlig skjønnhet" ikke betyr "naturlig" i det hele tatt, men at "naturlig” betyr å påføre minst fem lag med diverse økologiske kremer, serum og oljer for å oppnå denne naturlig skjønnheten. Og med sine lovnader om overnaturlige egenskaper, som et slags mirakuløst “hokus pokus”, skal alle disse produktene gjøre henne naturlig nok til å kunne gå ut den døra hver dag.
De har manipulert et marked der kvinner i sin hverdag har gått fra å bruke en enkel fuktighetskrem, kanskje litt såpe, før de anså seg selv som ferdig nok for dagens utfordringer. Kosmetikk gigantene har argumentert, manipulert og overbevist markedet med at "nei, nei, nei, kjære deg! Du trenger en rens. En toner. En dagkrem. En nattkrem. En øyekrem. En serum-krem. Og for all del så må du ikke glemme å fjerne døde hudceller! En naturlig glød er ikke noe du kan oppnå ved å drikke vann eller få en god natts søvn. Nei, en destillert ukjent algeplankton, hentet fra havdypet, er den perfekte løsningen for nettopp deg. Og en spesifikk øyenskygge som matcher din aura må du selvsagt også ha med deg på kjøpet”.
Det er ikke lenger nok med leppestift, øyenskygge og en eyeliner når du skal føle deg litt fin. Neida, du trenger både en primer og en foundation. Du trenger highlighter og setting powder. Du trenger en concealer, blush, bronzer og selvsagt setting spray.
Primer er grunningen av selve overflaten, som en plastfolie som glatter ut huden og får sminken til å sitte i ansiktet hele dagen. Foundation som dekker over alle de ujevnhetene du ikke engang visste at du hadde, for å skape et plettfritt lerret. Highlighteren som plasseres på de høyeste punktene i ansiktet for å fange lyset, få deg til å gløde, og se ut som du har blitt kysset av solstråler. Setting powder vil sørge for at det perfekt skulpturerte ansiktet ikke bare smelter bort i løpet av dagen, hvor svette er den ultimate fienden. Concealer for de delene av ansiktet som rett og slett bare nekter å samarbeide, som de mørke ringene under øynene og kviser som dukker opp på de mest ubeleilige tidspunktene. Blush for å vise verden at du faktisk har et snev av livskraft og blodgjennomstrømning, som om du akkurat har vært ute og lekt i snøen. Bronzer for den gyllenbrune huden, uten risiko for solbrenthet, er lagt på strategiske steder for å få det til å se ut som om du akkurat har kommet hjem fra Gran Canaria. Og setting spray for å forsegle hele kunstverket i en slags perfekt tilstand til evig tid. Du ender opp med flere lag i ansiktet enn en brødblings med pålegg guttungen på 12 klarer å sette sammen de gangene han er alene hjemme og får ajere hælvette i kjøleskapet.
Så kosmetikkprodusenter som L'Oréal, Estée Lauder, Johnson & Johnson og Chanel har ikke bare gjort skjønnhet til et ritual, men nær sagt en religion. På et sted mellom ren overlevelse og sofistikert selvpleie har de fylt opp baderomshyller og sminkebord verden over med mer produkter enn noen noensinne vil kunne klare å bruke opp. Det morsomme, og litt tragiske, er at når kvinnen endelig ser seg selv for den hun virkelig er og forkaster mange av disse såkalte reglene, kanskje er det øyeblikket hun virkelig blir sexy! Men da på sine egne premisser.
Mannen derimot, kan føle seg sexy i en nostalgisk joggebukser fra 1995, ispedd en overdreven bruk av parfyme og en dyp v-hals som viser litt for mye brysthår, og likevel tenke at han er selve symbolet på attraktiv. Han kan møte opp i lærvest med bar overkropp, blankpolerte dressko med spiss tupp og med bleket kortklipt sveis som en slags Justin Timberlake fra 1999, og fortsatt tenke at han er symbolet på attraktiv. Han kan gå med altfor trange bukser, en flammebelagt Hawaiiskjorte og bruke solbriller inne. Og med en overdreven bruk av hårgele, som en litt stiv hjelm av hår og stiv olje, møte henne i døra med en overdimensjonerte beltespenner som sier 'macho man' og FORTSATT føle at han er selve symbolet på attraktiv. Personlig tror jeg at mange menn egentlig er redd for kvinner. At de er redd for at hun skal se gjennom ham og ane konturene av hva han virkelig er!
Det er ingen hemmelighet at menn har brukt sin fysiske styrke og sin plass i samfunnets maktstrukturer til å holde kvinner nede gjennom historien. Kvinner har vært undertrykt i tusenvis av år, men når hun endelig fikk tilgang til stemmerett, utdanning, og flere muligheter i samfunnet, tok det ikke lang tid før de begynte å gjøre ting bedre enn oss. Og mye mer effektivt! Mens vi menn satt fast i glorifisering av muskler, biler, fotball og testostront tullprat, kom kvinnene og revolusjonerte arbeidslivet, forskningen, politikken, og til og med hjemmelivet. Når vi ser på hvordan kvinner på egen hånd har erobret så mange av livets arenaer, begynner det å se ut som om vi menn sakte, men sikkert, kan bli overflødige. Teknologiske fremskritt som kunstig befruktning og kloning gjør det mulig å opprettholde menneskeheten uten særlig mye hjelp fra oss menn. Så hvorfor skulle kvinner behøve oss når de kan klare seg selv, bedre enn vi noensinne har klart? Så å videreføre menneskeheten er en jobb kvinner fullt ut er kapable til å gjøre på egen hånd. Vi menn derimot…
La oss se nøkternt på det, i dagens moderne samfunn, hvor mange tunge ting er det egentlig igjen å løfte? Kvinner er sterkere der det virkelig teller: i hodet og hjertet. Når det kommer til mental styrke og evnen til å tilpasse seg, har kvinner alltid vært i forkant. Mens menn kanskje kan løfte en sofa uten hjelp, kan kvinner planlegge en hel uke med aktiviteter, håndtere jobben, familien, vennskap, og til og med ta husarbeidet med støvsuging, lakenskift og middag. De mestrer emosjonell intelligens, multitasking, omsorg, og tålmodighet, på en måte vi menn ikke engang klarer å forstå konseptet av.
Uten kvinner til å forklare de mest grunnleggende biologiske detaljene, ville vi ganske fort tro at man kunne lage barn på en eller annen MacGyver-aktig måte, med gaffa tape, lommekniv, et par binders, en zippo lighter, et sveiseapparat og en gammel fotball. Barn krever tålmodighet og omsorg, en ressurs den kollektive mannen har et akutt mangelvare av. Mens kvinner kan balansere jobb, barn, familie, og sosiale arrangementer uten engang å bli varm i panna, svetter mannen med enkle oppgaver som å huske og kjøpe melk, skifte batterier på brannalarmen eller vanne plantene en gang i uka. Hvis menn skulle styre menneskeheten alene, uten kvinnen tilstede, ville det vært en kontinuerlig serie av "hvem har ansvaret for denne ungen?". En verden bestående av kun menn høres ut som et logistisk helvete av et mareritt. Ingen ville gidde å rydde, vaske opp, støvsuge, vaske klær, lage middag, og hvem skulle til slutt ta ansvaret med å få mannen opp og ut av sofaen? Ikke mannen i alle fall!
Kvinner har en utrolig evne til å håndtere følelsesmessige utfordringer med styrke og empati. Menn? Ikke fullt så mye. Når et barn kommer gråtende etter å ha falt og slått kneet, er den typiske mannens respons: "Bare gå det av deg", eller “slutt å grin”. Det å skape et trygt og støttende miljø for et barn ligger rett og slett ikke naturlig for mange av oss. Mens kvinner kan piske sammen et balansert måltid til en familie på 20 minutter, ville vår overlevelsediett bestått av pizza, pølser, energidrikke og takeaway.
I en verden uten kvinner til å balansere, organisere, gi emosjonell støtte, og ja, sørge for faktisk reproduksjon, ville det hele sannsynligvis falle sammen i løpet av et år eller to. Vi snakker et mannlig armageddon! En mann er jo knapt i stand til å følge med på to ting samtidig. Kvinner? De kan lage middag, snakke i telefonen, hjelpe barna med lekser, og planlegge morgendagen, alt på en gang. Kvinner har en evne til å føle og forstå andres følelser på et helt astronomisk plan, en egenskap vi menn ikke engang forstår innholdet av. Derfor fungerer de også som selve limet i både familier og samfunn.
En verden uten menn er kanskje ikke bare mulig, men sannsynligvis også en langt mer harmonisk verden. Kvinner har evnen til å organisere, lede, og skape på måter som sikrer en framtid med mindre krig, og med mer samarbeid og samhold. Menn har hatt sin tid på toppen, men det er mer og mer tydelig at kvinnen er fremtiden. Ikke bare fordi de er overlegne i nesten alt annet enn ren fysisk styrke, men fordi de vet hvordan man styrer en verden med både hjerte og hjerne. En fremtid uten menn? Det høres faktisk helt greit ut, med mindre noen trenger å flytte en sofa.
"Føderett" kan høres ut som en fjern fiksjon, men når kvinner har funnet ut hvordan de skal styre verden og ta hånd om alt, kan vi kanskje se frem til en fremtid der menn rett og slett har blitt overflødige. "Takk for innsatsen, men vi klarer oss fint uten dine input fra nå av," vil de kunne si mens kvinner alene oppdaterer verden i en mer harmonisk retning enn hva vi har klart frem til nå.
Det er kanskje en smule dramatisk å si at menn er en evolusjonær blindvei, men når vi ser hvordan samfunnet utvikler seg, er det kanskje ikke så far-fetched allikevel. I en fremtid der verden er drevet av intellekt og samarbeid, vil kanskje "maskulinitet" bare være en kuriositet som blir diskutert i historietimer. "Ja barn, i gamle dager trodde de at muskler var viktigere enn følelser, og at å kunne skru på noe de kalte en bil var et overlevelsesinstinkt."
Hvis vi menn ikke skjerper oss, kan det tenkes at vi en dag vil stå der med kaffekoppen i hånden, stirre tomt ut i rommet og innse at vi ikke lenger er et kjønn i det hele tatt. Kvinnene har tatt over og driver verden på en mer effektiv, fredelig og intelligent måte. Og vet du hva? Kanskje det er helt greit, og på høy tid?
Hun er det sterkeste kjønnet! Ikke mannen!. Men vi er fortsatt en god og trygg armkrok å sitte i.
