Mine tenker om motivet:
Tenker at bildet er et visuelt symbol på en døende epoke – der en verden hvor humor, lekenhet og menneskelighet svinner bort, erstattet av kynisme, materialisme og jaget etter status. Klovnen, tradisjonelt en formidler av glede og absurditet, står her som en grå skikkelse, tappet for liv og farge. Han er ikke sørgende, men heller resignert og molefonken – som om han aksepterer sin skjebne med en viss bitterhet.
Gråtonene understreker følelsen av en verden hvor spontanitet og uskyld har forvitret. Det at han bærer en glorie kan tolkes som at humor og glede nå er en etterlatt ånd – noe som tilhører fortiden, en helgenfigur for en tid vi har mistet. Fjærene, som en antydning til vinger, kan symbolisere en halvveis transformasjon; kanskje er han på vei bort, men ikke helt forsvunnet ennå?
Den rødfalmede nesen er det siste pustet av farge og liv i en verden som har blitt utvasket. Den kan være en påminnelse om at humorens ånd ikke er helt død – kanskje finnes det en liten gnist igjen, et lite håp, en motstand mot det grå. Kanskje er det fortsatt et håp for mennesket?
Blikket hans, stramt og fast, forteller mer enn tårer kunne ha gjort. Han er ikke et offer, men snarere en observatør av sin egen bortgang – som om han ser på verden og tenker: "Så, dette var det som ble igjen etter meg?"
"The Clown is Dead" er ikke bare et bilde av en klovn, men min kommentar til samtiden. Hva skjer når vi lar jaget etter kapital og anerkjennelse overskygge vår evne til å le, leke og være til stede i det ekte?
Tenker at de tre bladene i motivet, er en slags siste rest av iboende fornuft i oss, der vi egentlig vet hva som er rett og galt. Tenker at de er slutten, eller begynnelsen på noe nytt.
Ta kontakt for interesse og en uforpliktende visning. Dette motivet er solgt, men variasjon av motivet kan gjøres på bestilling.
