The human race #I

Original / 1 av 1 / 100x100cm / 110x110cm inkl sort mørk matt litt kraftig ramme

PrisNOK42 000,00 inkl. mva.
På lager

Produktinfo

Mine tanker om motivet:

Forsøker med dette motivet å treffe betrakteren med en brutal ærlighet om menneskets forhold til naturen og vår egen mulige skjebne. Den gamle bilen fra 70-tallet, som freser over et brunsvidd og livløst landskap, blir et symbol på både fremskritt og forfall. Den varme, nærmest kvelende fargepaletten med rød, oransje og gul forsterker følelsen av en klode som er utbrent – ikke bare av solen, men av menneskelig grådighet og likegyldighet.

Bilen som raser mot betrakteren bærer en dobbel betydning. Den representerer menneskets evige jakt etter fremgang og fart, men i dette tilfellet er det ikke fremgang – det er flukt. Tittelen "The Human Race" antyder at menneskeheten er i ferd med å rase sammen etter sitt eget halsbrekkende løp mot teknologisk utvikling og konsum uten hensyn til konsekvensene.

Sola som dominerer bakgrunnen, ugjestmild og uutholdelig, kan tolkes som en slags metafor for konsekvensene av klimaforandringer. Den er allestedsnærværende og minner betrakteren om at naturen til slutt vil ha det siste ordet, uansett hvor raskt vi forsøker å kjøre unna.

Apekatten nederst i hjørnet fungerer som et kraftig symbol. Kanskje den representerer menneskets evolusjonære røtter – en påminnelse om hvor vi kommer fra, og hvordan vi, til tross for vår intelligens, kan ende opp som de mest uvitende skapningene på planeten.

"The Human Race" stiller spørsmål ved hvor vi som art er på vei. Er vi på vei mot en uunngåelig slutt, der alt vi har bygd og kjempet for bare etterlater seg støv og varme? Eller er dette et siste desperat kappløp for å redde oss selv, selv om det kanskje allerede er for sent?

Motivet konfronterer betrakteren med følelsen av uunngåelighet – en påminnelse om at vi ikke kan rømme fra konsekvensene av våre egne handlinger, uansett hvor raskt vi prøver å kjøre. Det brennende landskapet og den dumt stirrende apen blir som en speiling av oss selv, et bilde på hvordan vi kanskje vil se tilbake på vår egen historie: som den intelligente arten som visste bedre, men valgte å ignorere det.