Mine tanker om motivet:
Motivet er en refleksjon over livets ironier og paradokser. Det minner oss om at selv om vi alle spiller våre roller i livets teater, bærer vi også med oss en indre sannhet som kanskje ikke alltid passer inn i selve manuset. Det er en hyllest til det menneskelige – til feilene våre, til drømmene vi ga opp, og til det absurde i å rett og slett bare være oss selv. Det er en oppfordring til å akseptere både komedien og tragedien i våre egne liv, og til å finne en slags fred i vissheten om at vi alle, på et eller annet tidspunkt, har vært kyllingmannen i skogen.
Kyllingdrakten blir en kraftig metafor for de rollene vi tar på oss i livet, ofte uten å vite hvorfor. Den kan symbolisere de kompromissene vi gjør med oss selv for å passe inn i samfunnets forventninger eller for å leve opp til andres ideer om suksess og lykke. Kanskje kyllingmannen en gang hadde store drømmer og håp, men underveis i livet fant han seg fanget i en situasjon som ikke speiler hans sanne jeg. Drakten representerer den ytre fasaden vi bærer for å dekke over våre egne usikkerheter og skuffelser.
Mannens uttrykk – misfornøyd og utilpass – avsløre en dypere indre konflikt. Han står der, midt i livets fargerikdom, men føler seg allikevel frakoblet. Det er som om han bærer vekten av alle de valgene han tok og ikke tok, de drømmene som aldri ble realisert, og de mulighetene som glapp mellom fingrene hans. Det tragiske i hans situasjon, og kanskje livets største ironi, må være at selv når vi oppnår det vi trodde vi ønsket oss, kan vi fortsette å føle oss tomme og fortapte.
Det tragikomiske i bildet speiler hvordan livet ofte er en blanding av det absurde og det smertefulle. Vi ler kanskje av kyllingmannen, men tar med oss en bitter ettersmak når vi innser at hans situasjon speiler våre egne liv. Vi har alle våre "kyllingdrakter" – de rollene vi spiller for å komme oss gjennom hverdagen, de kompromissene vi gjør som trekker oss lenger bort fra hvem vi egentlig er. Bildet minner oss på at det er i denne blandingen av humor og tristhet at vi finner det mest ekte menneskelige uttrykket.
Motivet er inspirert av et et av motivene til min kjære kollega Stojan Minev.
